Jeg har begynt på denne teksten kanskje fem ganger. Skrevet «Frihet» på toppen av siden og sett at ordtelleren står stille. En gang var jeg oppe i femten ord, det var fint. Det er noe helt særegent med denne typen skrivesperre, jeg vet at jeg vil skrive, alle ideene er i hodet mitt, men når jeg skal få dem ned på papiret høres det bare dumt ut.
Mine meninger og tanker rundt frihet er kanskje ikke så nyskapende, frihet har jeg alltid hatt i stor grad. Jeg har levd et såpass godt liv hittil at frihet for meg er noe som er udiskuterbart, noe som er like naturlig som å puste. Min frihet har bare blitt tatt bort med husarrester, og det har bare skjedd én gang. Da hadde jeg kranglet med min mor en hel morgen. Og som straff måtte jeg være inne hele dagen og ikke få lov til å gå på premieren av Olsenbanden Jr- filmen. Jeg var 9, og dette var store greier. Men på en eller annen måte klarte jeg det likevel, og fikk autografen til han ene. Og jeg hang den på veggen. Så du skjønner, jeg har alltid hatt en veldig stor frihet.
Som kvinne gjør det meg glad å ha frihet til å dra på Olsenbanden Jr. filmen, uten å måtte ta på meg mer enn en regnjakke. Og det gjør meg glad at jeg kunne ha kritisert samfunnet vårt, og det jeg hadde fått tilbake var ord. Ikke handlinger.
Så det å skrive om frihet er veldig fint, for frihet er jo noe av det viktigste som finnes.
Jeg er veldig glad for at jeg nå har skrevet 303 ord. Selv om jeg også sikkert kunne publisert en tekst hvor det eneste ordet var «frihet». Fordi jeg er fri til å gjøre det.
11.09.13 11:31
Frihet er illusjonen om at du er herre i ditt eget liv. Men det er du ikke. Ingen er det. Følgelig er ikke friheten annet enn en illusjon, et selvbedrag vi klamrer oss til, et bedrag av samme type som den illusoriske antagelsen om at man skulle være den ene personen som stikker av med toppgevinsten i Eurojakcpot-trekningen. Bedrageren i deg ignorerer matematikkens grusomme jernnevne som brutalt fastslår at det er tre ganger større sannsynlighet for at du, som ateist, blir religiøs, du blir kristen i den katolske kirken, og du blir også kanonisert som helgen. Et lignende selvbedrag er å innbille seg at man er et absolutt fritt menneske - uten verken bånd, restriksjoner eller grenser; man er et supermenneske hvor den eneste begreninsgen er fantasien. Innenfor dette rammeverket er alt mulig, tyngdekraften virker ikke på deg. Men slik er det ikke. Forutsatt at du ikke er født med en gullskje i munnen og en vegetasjonen i rektum som er hamret ut av det samme edle metall, er du nødt til å underkaste deg virkeligheten. Virkeligheten er den ekle dikotomien av frihet, for i virkelighetens verden er din verdi målt etter hvor vellykket du er som konsument, og for å være konsument, er du avhengig av penger. Ikke litt, ikke nok, men store mengder penger, for fra den dagen du må greie deg selv består livet av arbeid, arbeid og arbeid, for du skal bo, du skal leve, og du skal konsumere. Det kan du ikke velge bort. Gjør du det, dør du. Som død er du naturligvis fri, men kanskje ikke på den ønskede måte. I virkeligheten er du underlagt økonomiens og samfunnets lover, regler og forordninger i tillegg til de fysiske og biologiske lovene som har fulgt deg og formet deg siden før du ble født. Du kan selvfølgelig argumentere for at stjernestøvet du er bygget opp av har en grunnleggende frihet i seg selv, det er riktig, men også dette er underlagt de samme fysiske reglene og lovene som den tilfeldige sammensetningen av dette støvet, altså deg, nå - faktisk er. I tillegg til alt dette lever vi i en tid hvor absolutt alle dine bevegelser observeres og kartlegges. Bruker du din frihet til å ytre tanken din vil det kunne bli brukt mot deg, i all ettertid. Det finnes ingen angreknapp, det er ingen ting du kan gjøre for å motvirke det. Så, nei, din tanke er ei fri. Men jeg har frihet til å velge, sier du og rynker pannen. Ja, naturligvis har du det, men dine valg kan kun gjøres innenfor den rammen som andre har satt for deg. Du vil aldri kunne endre premissene for denne ramme, like lite som Hr. K. i Kafkas "Prosessen". Så frihet - det er og blir en illusjon.
14.09.13 07:24
Frihet er kanskje en illusjon på mange vis, særlig fordi vi er mer påvirkelige enn vi liker å tro, vi formes mye mer av det vi leser, det andre sier, av gener og oppvekst osv. enn vi kanskje er klar over. Valgene vi tar er ofte bassert på kunnskap vi ikke kan verifisere, kanskje til og med på kunnskap vi tror er korrekt, men ikke er det. Likevel er det jo ikke sånn av vi dermed ikke har noe vi skulle ha sagt med hensyn til å forme våre egne liv, eller andres, vi kan jo faktisk velge hvordan vi ønsker å behandle andre, hvordan vi ønsker å reagere, og hva vi vil prioritere i livene våre. Eller?