jeg var vel bare et barn

når de sa vær en mann

så jeg begravde min uskyldighet

alene i en trappeoppgang

det var en forferdelig sommer

mammas lillegutt ble et monster

jeg bare gjorde mitt

(og du fikk) ti år med høst i hodet ditt

stedet du bor

er blitt en måte å tenke på

hva er det du tenker på

når du står der å venter på

at noen skal komme

og gjøre grønne øyne blå

men betongen skal bli farger

før vi er ferdig vi så

så ser du lyset eller snør det i april

betaler med kroppen for å føle meg fri

så jeg skriker jeg har ingenting å si

jeg vil bare være for jeg har ungenting å bli

fikk du aldri leke ferdig

blir du aldri ferdig

du har noen fyrstikker

og jeg har litt liv

jeg tok på deg

og du tok meg på ordet

vi ville bare være 

og nå brenner hele skogen

kanskje var det faren

men trolig var det moren

sporene blir lest

og svarene forvinner helt

folk som skinner ja som skinner som deg

må en gang vil en dag

folk som skiner ja som skiner som oss

må forsvinne vil forsvinne

så ser du lyset eller snør det i april

betaler med kroppen for å føle oss fri

så du skriker du har ingenting å si

du vil bare være for du har ingenting å gi